Menneskerettighetene i Venezuela

Problemet

Menneskerettighetssituasjonen har utviklet seg i en dramatisk negativ retning siden 2014, og Venezuela opplever nå flere sammenhengende kriser. Det er på den ene siden en utbredt og systematisk undertrykkelse av befolkningen, mens landet samtidig opplever en humanitær krise hvor grunnleggende behov ikke møtes. Som en konsekvens av dette gjennomgår også landet en massiv eksodus hvor millioner av mennesker forlater landet i søken på beskyttelse og et tryggere liv.

Venezuela er det eneste landet i Latin-Amerika, som er gjenstand for en aktiv etterforskning i Den internasjonale straffedomstolen, der riksadvokaten etterforsker hvorvidt det er begått forbrytelser mot menneskeheten. Det kan blant annet ende med individuell rettsforfølgelse av personer tilknyttet myndighetene og statsapparatet. Riksadvokaten hadde for øvrig, i en periode, etablert et kontor i Caracas, som ble stengt grunnet manglende samarbeid. FNs menneskerettighetsråd etablerte i 2019 en uavhengig granskningskommisjon som mener at det er grunn til å tro at det i Venezuela er begått forbrytelser mot menneskeheten. I Argentina er det også åpnet en etterforskning etter at ofre tok saken til det argentinske rettssystemet, en hvor Amnesty har kommet med innspill.

Vilkårlige arrestasjoner

Det siste tiåret har Amnesty International kunnet dokumentere bruken av politisk motiverte og vilkårlige arrestasjoner som et ledd i den undertrykkende politikken regjeringen til Nicolás Maduro. Vi har også kunnet dokumentere at det er en sammenheng mellom det diskriminerende narrativet som fremmes i medier tilknyttet regjeringen til Maduro og påfølgende arrestasjoner. De vilkårlige arrestasjonene har vært en del av et utbredt og systematisk angrep på befolkningen i Venezuela, som det er grunn til å tro kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.

Det er et tydelig mønster i undertrykkelsen, som kan innebære at arrestasjonene foretas uten arrest ordre, etterfulgt av korte perioder med tvungen forsvinning og at det tas ut siktelser hvor det er bredt rom for tolkning. Det kan fortsette med begrensninger på retten til juridisk forsvar, bruk av tortur og unødvendige forsinkelser i etterforskningen. Dersom man løslates, kan anklagene opprettholdes, men etterforskningene stå stille og en pålegges strenge alternative restriksjoner. Rettsprosessene havner ofte i domstoler som har jurisdiksjon for saker som terrorisme og organisert kriminalitet, hvor man kan få strenge straffer, eller i militærdomstoler.

Myndighetene forsøker å nøytralisere enhver person som den anser som en trussel mot regjeringen, og dermed forfølges ikke bare politiske motstandere, men også menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsmedlemmer, journalister, humanitære arbeidere og andre. Flere av disse er anerkjent som samvittighetsfanger av Amnesty. Mellom 2014 og 2023 skal 15.700 personer ha opplevd å bli arrestert uten noen legitim grunn.

I 2023, ble myndighetene og deler av opposisjonen, blant annet, enige om et veikart mot presidentvalget i 2024. Dette var et resultat av forhandlinger, hvor Norge bidro som tilrettelegger, som hadde pågått siden 2019. Etter at avtalene ble signert ble en del personer løslatt innledningsvis, men undertrykkelsen og de vilkårlige arrestasjonene, fortsatte inn mot presidentvalget sommeren 2024.

Valget ble gjennomført 28. juli, men resultatet bestrides. Carter-senteret, som var en av to internasjonale institusjoner som skulle overvåke valget, uttalte at valget ikke kan ansees å være i tråd med demokratiske standarder.

Tusenvis tok til gatene for å demonstrere, og myndighetene arresterte over 2.000 personer. Amnesty har dokumentert at mange barn var blant dem som ble arrestert vilkårlig og torturert. Blant de arresterte var det flere personer som var aktive eller ansatte i partier fra opposisjonen. Amnesty International har også dokumentert at det var en dramatisk økning i bruken av tvungne forsvinninger i året etter presidentvalget i 2024. Gjennom appen VenApp har befolkningen kunnet angi andre til myndighetene, hvilket kan medføre vilkårlig arrest og andre menneskerettighetsbrudd.

I forbindelse med lokalvalget og parlamentsvalget, i 2025, uttalte Den inter-amerikanske menneskerettighetskommisjonen at minst 70 personer ble arrestert. Dette inkluderer menneskerettighetsforkjemper Eduardo Torres fra organisasjonen Provea. Amnesty har også kritisert myndighetenes stigmatiseringen av sivilsamfunnsorganisasjoner.

Mot slutten av 2025 var fortsatt over 800 personer vilkårlig arrestert, på bakgrunn av politisk motiverte anklager. Amnesty ba påtalemyndighetene ved Den internasjonale straffedomstolen handle, og oppfordret også Norge til å engasjere seg. Norge har bedt venezuelanske myndigheter respektere menneskerettighetene, og uttrykte senere også bekymring for bruken av tvungne forsvinninger.

Ytrings- og forsamlingsfrihet

Menneskerettighetsforkjempere og fagorganiserte opplever trusler, vilkårlige arrestasjoner og andre grep som bidrar til å innskrenke det sivile handlingsrommet.

I august 2023, utnevnte for eksempel Høyesterett en midlertidig president i det venezuelanske røde korset for å gjennomføre en omstrukturering av organisasjonen. Domstolene har også etablert midlertidige styrer i fagforeninger, organisasjoner og politiske partier for å sikre kontroll.

I 2024 vedtok myndighetene to lover som har til hensikt å stagge arbeidet til sivilsamfunnet i landet. Loven som på spansk heter "Ley de fiscalización, Regulación, Actución y Financiamiento de las Organizaciones No Gubernamentales y Afines", også kjent som anti-NGO-loven, setter urimelige registreringskrav som innebærer at potensielt sett alle NGOer kan fratas muligheten til å operere i landet. Sanksjoner inkluderer også blant annet bøter, avvikling og utvisning av medlemmer som er utenlandske statsborgere. Loven kjent som "Ley Bolívar" gir muligheten til å utstede fengselsstraffer på 30 år, og diskvalifisere personer politisk dersom de uttrykker støtte til sanksjoner mot Venezuela eller avviser "de legitimt konstituerte myndighetene". Ytterligere lovforslag som "loven mot fascisme, nyfascisme og lignende uttrykk" og "Loven om internasjonal bistand" kan også bli vedtatt og ytterligere innskrenke det sivile samfunnsrommet.

Retten til politisk deltakelse

En av regjeringens målsetninger med undertrykkelsen er å hindre den politiske deltakelsen til dem som ansees å være opposisjonen. Undertrykkelsen tiltar gjerne i periodene i forkant av valg. Diskvalifisering av politiske kandidater som ønsker å stille til valg er et grep som ofte gjentas, noe som påvirker folks mulighet til å delta i politikken og som begrenser befolkningens mulighet til å direkte påvirke beslutningene som angår deres liv.

Før valget i 2021 ble, ifølge EUs valgobservatører, 27 personer som hadde vist interesse for å stille til valg diskvalifisert. Til tross for at regjeringen og opposisjonen inngikk en avtale om politiske rettigheter og valg-garantier for alle på Barbados i 2023, så annonserte høyesterett på nyåret i 2024 at María Corina Machado, som hadde vunnet nominasjonsvalget for å stille det påfølgende årets presidentvalg, fortsatt var diskvalifisert. Amnesty International er bekymret for måten myndighetene diskvalifiserer kandidater som ansees for å være en del av opposisjonen, og vi mener dette undergraver retten til politisk deltakelse og at det påvirker ytrings- og forsamlingsfriheten.

Mennesker på flukt

Høsten 2023 hadde hele 7,32 millioner mennesker flyktet fra Venezuela som følge av de massive menneskerettighetsbruddene og den komplekse humanitære situasjonen i landet. Siden den gang har tallet økt. Størrelsen på emigrasjonen gjør den til en av verdens største, sammen med Ukraina, Syria og Afghanistan.

Nesten 70% av disse har flyktet til fire land i regionen; Colombia, Peru, Ecuador og Chile. Til tross for at disse landene har systemer for å anerkjenne og beskytte flyktninger, så er det dessverre slik at svært få venezuelanere mottar beskyttelse som flyktninger i disse landene, og i stedet ofte gis midlertidig oppholdstillatelser. Venezuelanske menneskerettighetsforkjempere i Colombia har også blitt utsatt for væpnet angrep, som både forteller oss at det eksisterer bestemte beskyttelsesbehov og at colombianske myndigheter svikter i å beskytte asylsøkere og menneskerettighetsforkjempere.

Amnesty International mener, i likhet med FNs høykommissær for flyktninger at ingen venezuelanere burde returneres til Venezuela. Beskyttelse under den internasjonale flyktningkonvensjonen vurderes individuelt, og den vil sannsynligvis gjelde mange menneskerettighetsforkjempere, journalister, fagforeningsaktivister, mm. fra Venezuela. Men, Amnesty International fraråder retur av alle venezuelanere fordi vi mener det vil bryte med prinsippet om non-refoulment da deres liv, trygghet og frihet kan være truet som følge av massive brudd på menneskerettighetene i landet. Tvangsreturer av venezuelanere har vært gjenstand for debatt både i Norge, USA og andre land.

Slik jobber Amnesty med menneskerettigheter i Venezuela

Etterforsker, dokumenterer og informerer

Amnesty har et team som jobber med å etterforske og dokumentere menneskerettighetsbrudd i Venezuela, som dermed er i jevnlig kontakt med berørte grupper, menneskerettighetsforkjempere og eksperter med god oversikt og kompetanse. I tillegg har vi et kontor i landet med ansatte som jobber for å skape bevissthet og å fremme menneskerettigheter lokalt.

Vi bruker informasjonen vi samler inn til å jobbe både individuelle saker og skape strukturelle endringer. Særlig har vi prioritert å jobbe for å sikre rettighetene til de som er blitt vilkårlig arrestert og mennesker på flukt. Dokumentasjonen gjøres også tilgjengelig for annen internasjonal etterforskning, slik som FNs menneskerettighetsråds, dets granskningsmisjon og Den internasjonale straffedomstolen, slik at staten og andre som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd kan bli stilt til ansvar.

Gitt at Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene i Venezuela, så har vi samtaler med representanter for norske myndigheter for å presse på for at menneskerettighetene står sentralt i alle forhandlinger. Vi jobber også opp mot mediene for å skape bevissthet i befolkningen.